Refleksjonsnotat om uteskole

I Læringsplakaten i Kunnskapsløftet står det at man skal jobbe for å fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. I tillegg skal en legge til rette for å trekke lokalsamfunnet inn i opplæring på en meningsfylt måte (Utdanningsdirektoratet, 2006). Uteskole er et ypperlig alternativ som utfordrer den tradisjonelle klasseromsundervisningen og oppfyller kravene til Kunnskapsdepartementet.

            Formålet med denne oppgaven er å se på hvorfor en bør bruke uteskole som undervisningsform. Sammen med andre studenter fra grunnskolelærerutdanningen på Høgskolen i Sør-Øst Norge utførte vi en ekskursjon til øya Jomfruland. Til tross for en beskjeden størrelse er det en særdeles stor variasjon i landskapet. Grunnfjellsgneiser som danner svaberg, jorder med sandig jordsmonn, rullesteinstrender, skyggefull edelløvsskog og sandstrender med sanddyner som vinden har flyttet på. Hver gruppe studenter fikk tildelt et spesifikt naturområde hvor de skulle vise frem et undervisningsopplegg tilpasset et klassetrinn. Videre i oppgaven vil undervisningsopplegget til min gruppe presenteres, drøftes i lys av teori og trekke en konklusjon.

Presentasjon av opplegget

Undervisningsopplegget vårt tok for seg temaet fugler på 7.trinn. I vårt forarbeid regner vi med tre undervisningstimer (à 45min). Tema for undervisningen vil belyse temaene fuglefaunaen og årstider, hvordan observere fugler og Norges fugleliv. Dessuten settes det søkelys mot truede fuglearter. Under selve ekskursjonen benytter vi oss av fuglestasjonen på Jomfruland. Der vil de få en omvisning og forklaring på hvordan fugler merkes. Samtidig skal elevene notere ned eventuelle observasjoner av fugler i et skjema. Deretter la vi inn en pause med grilling, slik at elevene fikk restituert og tilført ny energi. Resten av undervisningsdagen ble brukt til aktiviteten fuglekasino. I vedlegget står en presis forklaring av regler, utstyr og gjennomføring av aktiviteten. Som etterarbeid skal elevene registrere fugleartene som har blitt observert i løpet av ekskursjonen. Nettsiden miljolare.no brukes som ressurs til å registrere fuglene systematisk, samt finne informasjon om fugleartene. 

            Undervisningsopplegget byr på et variert arbeid som benytter seg av et nærområde og oppfyller alle fem grunnleggende ferdigheter. 

Diskusjon

Siden starten av 1900-tallet har elevaktivitet og bruk av elevens forkunnskaper blitt en sentral del av pedagogisk tenkning. For å oppnå dette er uteskole et godt alternativ. Uteskole er et begrep som stadig under diskusjon og en konkret definisjon av begrepet vil dermed være vanskelig. Forklaringer av begrepet tar for seg at elever gjør personlige erfaringer med virkeligheten i målrettete aktiviteter. Disse erfaringer bør inkludere bruk av sansene og kroppen med lokalsamfunnet som kunnskapskilde (Utdanningsdirektoratet, 2011). Med dette i betraktning kan en omtale uteskole som all undervisning som foregår utenfor klasserommet (Frøyland, 2011). Undervisningsopplegget innfrir rammene spesielt ved aktiviteten fuglekasino ettersom elevene er i kontinuerlig fysisk aktivitet og bruker sansene til å kommunisere. Under utførelsen skapte kommunikasjon med fuglelyder mye motivasjon og engasjement blant elevene.

            Å variere læringsarena har flere positive konsekvenser for elever. En naturlig følge vil variert undervisning (Frøyland, 2011). Variasjon omtales også som et kjennetegn på tilpasset opplæring. For at en kan tilpasse undervisningen til et naturområde, kreves det variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler, organisering og intensitet. 

            Uteskole legger forholdene til rette for en læreprosess med tre steg. Et teoretisk forarbeid inne, uteaktiviteter og bearbeiding inne (Jordet, 2009). Disse elementene kommer frem i undervisningsopplegget. Under det planlagte forarbeidet var fokuset rettet mot å gi elevene en teoretisk innføring i fuglefaunaen, samt planlegge og forberede elevene på opplegget for uteskolen. Med besøk på fuglestasjonen ble det lagt opp til kontekstbasert læring der elevene observerer, får opplevelser og gjør erfaringer (Jordet, 2009). At elevene hadde jobbet med teori før hovedaktiviteten var avgjørende for at den skulle være gjennomførbar. Interessen og gleden av aktiviteten sank for grupper som gjentatte ganger svarte feil og begynte å bli utmattet.

            Hovedaktiviteten fungerer som en oppsummering av fuglefaunaen. Ettersom kortene med fuglene ble spredd utover et ukjent område kreves det i større grad forståelse temaet. Forståelse krever både teoretisk og erfaringsbasert kunnskap (Frøyland, 2011).  Aktiviteten stimulerer til utforsking, fysisk aktivitet og samarbeid. Hver elev settes i bevegelse ved at elevene må løpe i et utvalgt område for å finne kortene. Ettersom alle elevene må samles når riktig kort er funnet og skal sjekkes, settes de i ytterligere aktivitet. Elever på 5-7 trinn har rett på jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget (Opplæringslova, 2015). Ved å flytte deler av skolehverdagen utenfor klasserommet vil en ha større muligheter til å inkorporere fysisk aktivitet i elevenes hverdag. Under aktiviteten så en at elevgrupper mistet interesse når de la merke til at andre elevgrupper vinner. Selv om det ikke ble nevnt noe om en konkurranse, spilte dette en stor rolle som motivasjon for noen. Selv om gruppene var utmattet etter aktiviteten, var elevene ivrige etter ekstra poengene. Det kunne vært mulig å gi en belønning til gruppen som vinner aktiviteten. Etter endt aktivitet burde en oppsummere alle kortene slik at læreren får gjort en underveisvurdering i forhold til målet.

Avslutningsvis bør opplevelsene og erfaringene bearbeides inne. For oss var det viktig at elevene følte at de bidro til å gjøre en forskjell, og valgte derfor å benytte oss av den norske nettsiden miljolare. Nettsiden fungerer som en database der skoler, miljøvernforvaltningen, forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner kan bidra. Ved å legge inn resultater på nettsiden vil elever kunne hjelpe til med data som er nyttig for fellesskapet (Naturfagsenteret, 2002). Samtidig vil elevene kunne bruke et digitalt hjelpemiddel til å registrere, bearbeide og publisere data fra et feltarbeid utført på Jomfruland, samt registrere og systematisere observasjoner fra et naturområde. Dette skal støtte elevene til å kunne beskrive kjennetegn på noen fuglearter. Skriftlige eller muntlige arbeids kan gi grunnlag for refleksjon og ettertanke (Jordet, 2009).

 Målet med opplæringen er å forberede elever på livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Som individ er man en del av naturen, både alene og sammen med andre. Derfor bør en leve på en slik måte at behovet for dagens menneske blir tilfredsstilt, uten at en ødelegger for fremtidige generasjoner. Opplevelse av å bruke kroppen og sanser til å oppdage nye steder eller utforske lokalsamfunnet kan bidra til en utvikling i naturforståelse og naturgleden. Videre kan utviklingen av miljøbevisste mennesker føre til en bærekraftig utvikling (Utdanningsdirektoratet, 2011). 

Konklusjon

I dagens skoler er det ubegrenset antall muligheter for aktiviteter på utallige skjermer. Samtidig snakkes det om at barn og unge er ikke like mye fysisk aktive, og oppholder seg mindre ute i naturen enn før. Elever skal dannes til miljøbevisste mennesker som har lært og knyttet erfaringer knyttet til naturen. Uteskole kan være et middel mot dette.

Litteratur

Forskrift til opplæringslova. (2015). Hentet (29.04.2016) fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1

Frøyland M. (2011). Hvorfor uteundervisning? Naturfag, 2011 (2), 8 – 11. Hentet (01.05.2016) fra http://www.naturfagsenteret.no/binfil/download2.php?tid=1798756

Jordet A. N. (2009, 28.07). Uteskole. Hentet 30.04.16, fra http://www.natursekken.no/c1188058/side/sidekompleks-utskrift.html?tid=1212684

Naturfagssenteret (2002). Hva er Nettverk for miljølære? Hentet (29.04.2016) fra http://www.miljolare.no/info/

Utdanningsdirektoratet. (2011). Generell del av læreplanen. Hentet (30.04.2016) fra http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Generell-del-av-lareplanen/Det-miljomedvitne-mennesket-/

Utdanningsdirektoratet. (2011). Hva er uteskole? Hentet (28.04.2016) fra http://aktivitetsbanken.udir.no/Tema/Arealer/Uteskole/Hva-er-uteskole/

Utdanningsdirektoratet. (2006). Prinsipp for opplæringa. Hentet (28.04.2016) fra http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Prinsipp-for-opplaringa/Laringsplakaten/

Vedlegg 1

Undervisningsplanlegging – uteskole - planleggingsskjema-

(Didaktisk relasjonsmodell)

Studentgruppe: Frederik, Sindre og Elise			Dato: 25-26 april
Elevgruppe: 7. trinn – 14 elever	Tid: 6t		Fag & Tema: Naturfag - Fugler
Rammefaktorer (læremidler, romforhold, organisering av dagen, antall voksne) ·       3 Lærere ·       Strandnære områder – Jomfruland ·       Fuglestasjon ·       Skrivesaker og registreringsskjema. Elevforutsetninger (hvem): (tidligere erfaringer med temaet, kjennskap til begreper, små eller store variasjoner mellom elevene) Elevene har tidligere erfaring fra tema fugler. Se forarbeid nederst i undervisningsplanleggingsskjema.
Kompetansemål LK06: ·         Planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene ·         Beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og ordne dem systematisk ·         Bruke digitale hjelpemidler til å registrere, bearbeide og publisere data fra eksperimentelt arbeid og feltarbeid
Grunnleggende ferdigheter denne økten: (størst fokus på)	Muntlig X	Lese X		Skrive X	IKT X	Regne X
Innhold (hva): (plan undervisningsøkten med faglig innhold) 1-3. time Elevgruppen besøker fuglestasjonen på Jomfruland. Her får de en omvisning og være med på merking av fugler. Elevene får utlevert et observasjonsskjema og kikker etter ulike fuglearter. 4. time Lunsj med grilling. Hovedaktivitet 5-6 time Fuglekasino er et spill der deltakerne deles inn i mindre grupper for å løpe rundt i strandnære områder og finner nummererte kort med bilder av fugler. Vanskelighetsgraden varieres ved at større siffer har mer sjeldne fugler. Oppgaven er god som et avbrekk og oppsummering til et emne eller som del av et samarbeidende prosess. Forberedelser ·         Lager 33 kort eksempel. A6 med rimelig store tall 1-33 på den ene side. ·         Tema: Fugler ·         Finner 33 bilder av fugler. ·         Setter inn et bilde av en fugl for hvert kort. ·         Fuglekortene plastlamineres for å sikre kortene mot evt. regn. ·         Det lages en fasit som hver spilleder har. Fasiten består av kolonner, der første kolonne inneholder sifrene 1-33. I den andre kolonnen skrives svaret på hvilken fugl som er på kortet. ·         Området som benyttes er et strandnært område på øya Jomfruland, der det også er en fuglestasjon. ·         Kortene plasseres på ulike steder rundt om terrenget. Hvordan gjøre det Spillet starter i midten av plassen, hvor spillederene står. Forhåndsinndelte grupper benyttes.  Alle instrueres om reglene. Gruppene slår tegning om hvilket kort de skal finne og løper avgårde. Når man finner kortet, må man ″ringe″ resten av laget, og dette krever en fuglelyd! Hver gruppe velger sin lyd før aktiviteten settes i gang og presentere den på forhånd. Når en gruppe finner kortet sitt må de bli enige om hvilke fugl som er på kortet. Deretter løper de tilbake til spillederene og gir sitt svar. Dersom svaret er riktig får laget tre poeng og kaster terningen på nytt. Terningøynene adderes for hver gang man kaster, så lenge man har riktig svar. Dersom svaret er feil, får man ikke poeng og rykker et tall tilbake. Laget som først når en sum som er 33 eller større får fem poeng! Alle lagene må fullføre før spillet er ferdig. Som overraskelse legges det til et sluttspill der man skal samle inn flest mulig kort og det det er festa med. Gruppene gis et poeng for hvert kort de kommer med. Disse poengene legges til konkurransen og gruppene må summere poengene og en vinner kåres.
Arbeidsmåter (hvordan, praktisk gjennomføring av økten) MAKVIS ·         Motivasjon: Oppleve natur i nærområde (uteskole). For mange elever er konkurranse også en motivasjonsfaktor. ·         Aktivisering: Hver elev settes i bevegelse ved at elevene må spurte rundt i et utvalgt område. Ettersom alle elevene må samles når riktig kort er funnet og skal sjekkes, settes de i ytterligere aktivitet ·         Konkretisering: Forarbeidet og fuglestasjonen er med på å konkretisere de enkelte fuglene for elevene. Dette blir testet ut ved aktiviteten i etterkant. ·         Visualisering: Elevene får visualisert fuglene ved forarbeid, fuglestasjonen og etterarbeidet. I løpet av forarbeidet vil elevene få presentert fuglefaunaen i form av tekst, bilder og IKT. Under omvisningen på fuglestasjonen vil elevene kunne oppleve å se ulike fugler. Som etterarbeid skal elevene registrere fugler på nettsiden miljølære. Også her vil fuglene bli visualisert. ·         Individualisering: Registrering av fugler på miljølære skal gjøres individuelt. ·        Samarbeid: Skaper lagånd ved å ha en egen lyd for hvert lag.
Vurdering i undervisningen: (hva skal vurderes, hvordan gi underveisvurdering/sluttvurdering til elevene, hvordan kan elevene vurdere eget arbeid) Elevene vurderes etter kompetansemålene satt for perioden og sluttvurderingen gis til hver enkelt elev etter endt perioden. Elevene skal registrere observasjonene de gjorde på Jomfruland på nettsiden miljølære. Her skal det også registreres kjennetegn for de enkelte fugleartene. Dermed vil alle kompetansemålene oppfylles. Lærere vil etter endt periode ha tilgang til dette og kan ut i fra det gi en sluttvurdering. I tillegg til dette fyller elevene ut et egenvurderingsskjema utdelt av læreren.
Beskriv hvordan forarbeid og etterarbeid skal gjennomføres. Sett undervisningsopplegget i sammenheng med annen undervisning i skolen. Forarbeid: I vårt forarbeid regner vi med tre undervisninger (à 45min). Tema for undervisningen vil belyse temaene fuglefaunaen og årstider, hvordan observere fugler og Norges fugleliv. Dessuten settes det søkelys mot truede fuglearter.    Etterarbeid: Som etterarbeid skal elevene registrere fugleartene som har blitt observert i løpet av ekskursjonen. Nettsiden miljølære brukes som ressurs til å registrere fuglene systematisk, samt finne informasjon om fugleartene.