Sosiale medium

1         Innleiing                                   

Den digitale revolusjonen påverkar dagens samfunn i stor grad. Sosiale medium erstattar papirbasert kommunikasjon og skular har introdusert nettbaserte utdanningar. Kultur, vere- og tenkjemåte, og innverknaden den har på danning og oppseding vert vist med innlemma av digital kompetanse som den femte grunnleggjande ferdigheita.

            Med tilgjenge til digitale medium med datamaskiner, nettbrett og mobiltelefonar har sosiale medium blitt ein naturleg del av kvardagen til elevane. Dette er plattformer som ved hjelp av internett og webbasert teknologi opnar for kommunikasjon mellom to eller fleire menneske (Aalen, 2015).

            Opplæringsloven 9a gir alle elevar i grunnskulen rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring (Opplæringsloven 9a, 2015). Sosiale medium gir moglegheit til nettmobbing. Når ligger ansvaret hos skulen når mobbing oppstår på sosiale medium?

            I denne oppgåva er det brukt spørjeskjema som forskingsmetode og ein skal sjå på teori i samsvar med resultat rundt temaet sosiale media i barneskulen.

2         Teori

Ein fremtredande person som bidrog til å analysera følgja av den digitale revolusjonen er den spanske forskaren Manuel Castells. "Internet is the fabric of our lives" erklærde han, noko som har vist seg for å vera sant (2001, s.1, referert i Krumsvik & Säljö, 2013, s. 524).

            Utover 90-talet revolusjonerte den digitale verda seg og datamaskiner vart integrert i kvardagen til menneske over heile verda. Med enkle spel og program for teksthandsaming utvikla det seg til å vere eit verdifullt verktøy innanfor nyttebruk, underhaldning og kommunikasjon (Imsen, 2005, s. 113). I dag har barn og unge datamaskinar, mobiltelefonar og nettbrett som opnar for tilgjenge til internett. Hente inn informasjon gjennom strøyming av hendingar, nettaviser og diverse diskusjonsforum har blitt mogleg for enkeltindividet til kvar og ein tid. Innanfor underhaldning finn eit digital media og internett i form av spel og strøymningstjenestar for musikk og film. Kategoriane spel varierer i innhald og kan blant anna vera sports-, eventyr, strategi- og actionspel (Imsen, 2005, s. 115). Det er særleg gutar som nyttar seg av større og avanserte spel. Jenter føretrekker små spel som prokrastinering og som aktiviserer hjernen i større grad (Imsen, 2005, s. 115). Det tredje bruksområdet for digital media og internett er kommunikasjon. Dette omfattar blant anna sosiale medium som brukar tekst, bilete og filmklipp til å konversera med vener eller dela tankar og opplevingar. Dei utvalde sosiale medium i denne oppgåva er Facebook, Snapchat, Instagram, Google+ og Twitter. Andre nemneverdige apper eller programmer er Skype, Jodel, Vine og Youtube.  

            Sosialisering skildrar prosessen der eit barn utviklar seg til å vere eit unikt individ (Imsen, 2005, s. 52). Barn kan påverkast på ymse måtar, både direkte gjennom systematisk oppseding og indirekte gjennom forventingar og innverknad frå sosiale medium, jamnaldrande og barne- og ungdomskulturen (Imsen, 2005, s. 52). Samtidig er ein konsekvens av den digitale revolusjonen nettmobbing. Ved krenkelsar over nett vil ein ikkje vera klår over reaksjonen til personen ein skader, og mobberan vil ikkje møta det følelsesmessige aspektet av å krenkja eit anna individ. Samtidig kan ein nå offeret sitt heila døgnet, kor enn offeret er. Dette gjer det vanskeleg å oppdaga for utanforståande (Barneombudet, 2016). Publikasjonar på nett er vanskeleg å vere kvitt og spreier seg fort til mange.

3         Metode

For å undersøkja aktivitetane til elevane og opplevingar på nett vart spørjeskjema brukt som metode. Ringdal definerer eit spørjeskjema ved at det "er en systematisk metode for å samle inn data fra et utvalg personer (bedrifter, organisasjoner) for å gi en statistisk beskrivelse av den populasjonen utvalget er trukket fra" (2013, s. 190). Ein slik undersøking vil gje breidd og oversyn for lærarforskaren og er ein kvantitativ metode.

            Ein slik standarisering medfører at ein kan innhenta store mengder data på kort tid, noko som sparer tid når populasjonen er stor. Naturleg nok inneber strukturert datainnsamling av eit omfangsrikt utval og eit fokus på det generelle og ikkje det spesielle (Cohen, Lawrence & Morrison, 2007, referert i Postholm & Jacobsen, 2011, s. 86). Ein konsekvens vil vera at elevane må halda seg til dei sette fast synspunkta til lærarforskaren (Postholm & Jacobsen, 2011, s. 87). Spørjeskjemaet gjer det og mogleg å måle og samanlikna kunnskap i ei gruppe eller undersøkja samanhengar og variasjonar i datautvalet.

            For at spørjeskjemaet skal gje lærarforskaren breidde og oversyn over utvalet må tre val takast: utforming av spørsmål og svaralternativ, kven som utgjer populasjonen og korleis undersøkinga skal administrerast. Av lærarforskaren krev dette at han eller ho har gjort eit solid forarbeid før undersøkinga utførast. I dette tilfellet er spørjeskjemaet laga på førehand og det vil derfor ikkje kommenterast noko om spørsmålsform eller svaralternativ. Populasjonen bør tas i betraktning under utforminga av spørjeskjema (Postholm & Jacobsen, 2011, s. 93).

            Spørsmål og svaralternativ var fastsatt på førehand. Metoden vart brukt på 5. trinn med ein populasjon på omtrent 50 elevar. For å sikra eit representativt utval vart 15 jenter og 15 gutar trekt tilfeldig etter lotto-prinsippet etter gjennomførd undersøking (Postholmen & Jacobsen, 2011, s. 94). Spørjeundersøkinga vart gjennomført i en undervisningstime slik at spørsmål frå elevane kunne tas undervegs.

4         Funn & analyse

av alle interesseområder. Spørsmål to undersøkte aktiviteten til elevane på nett og det var moglegheit for å kryssa av på fleire alternativ. Ut i frå utvalet på 30 elevar var variasjonen i aktivitetane stor. Majoriteten valde å sjå på film, spela spel og leita etter informasjon. Sosiale medium skåra relativt lågt. Ei
feilkjelde som vart oppklara i etterkant av undersøkinga er at elevane trudde at Google+ var søkemotoren, og ikkje det sosiale mediet. Det ble og presisert at å leita etter informasjon inneberer også undersøking av alle interesseområder.

Ein openberr forklaring på resultata frå 5. trinn, er at sosiale medium har ei aldersgrense. For Facebook, Instagram, Google+ og Snapchat er det ein 13-års aldersgrense, medan Twitter praktiserer med oppmoding om å vera 13 år. Utvalet av sosiale medium i spørjeundersøkinga representerer heller ikkje optimale svaralternativ for elevar i alderen 10-16 år. Yngre mistar interessa for Facebook, medan Google+ og Twitter i større grad trekkjer voksane brukarar (Solberg T. & Aakvik J.A., 2013).

Figur 2. Spørsmål 3-7. Bruk av tid på ulike nettaktivitetar.

         Resultata i spørsmål 3-7 samsvarer med analysen som er lagt fram hittil. Spørsmåla tek for seg favoritt-aktiviteten og bruk av tid på internett til elevane. Spel og film utgjer klart størst bruk av tid. Ei årsak som kan forklara den lave bruken av tid på sosiale medium er at elevane sjølv ikkje er klar over kor mye dei online (Castells, 2001, s.1, referert i Krumsvik & Säljö, 2013, s. 524). Eksempelvis kan kommunikasjonsverktøy som Skype og likande vert anteke å oversjåast der eleven i utgangspunktet gjer anna samtidig. Det er og eit definisjonsspørsmål når det kjem til eleven sin oppfatning av kva eit sosialt medium er. Heilt enkelt kan ein elev vandra rundt aleine i eit spel og ikkje la seg oppta av chattefunksjonane som står til disposisjon, spesielt i såkalla MMORPG (store fleirtals online rollespel). Uansett vil denne chattefunksjonan, viss slått på, skildrast som eit sosialt medium sjølv om ein overser det som vert skrevet.

Undersøkinga viser ved spørsmål 3-8 at ein nytter internett fortrinnsvis til underhaldning fordi det opplevast som gøy.  Sidan 2005 har underhaldning blitt meir attraktivt enn bruk av digital media til teksthandsaming (Imsen, 2005, s. 115). Utviklinga av strøymningstjenestar og tilgjengelegheit for nye spel kan vera ein årsak til dette.

Skilnaden på resultata mellom kjønna i spørsmål 12-14 er interessant å sjå på.

  

Fleirtalet gutar svarar dei ikkje kjenner nokon som har følt seg utanfor på grunn av sosiale medium (figur 4). Samtidig ser vi av figur 6 at omtrent halvparten av gutane har følt seg utanfor på grunn av hendingar på sosiale medium. Hos jentene svarar halvparten at dei kjenna nokon som har følt seg utanfor grunna sosiale medium. Omtrent 75% trur ein kan føla seg utanfor, medan heile 80% har aldri følt seg utanfor på grunn av hendingar på sosiale medium. Resultata motseier kvarandre.

          

Ei årsak til dette kan vera kva elevane sjølv definerer som mobbing. Barneombudet skildrar mobbing blant anna som å frysast ute (Barneombudet (2016). Mobbing på nett kan vere ein passiv, indirekte og mindre synleg form for mobbing. Individet det gjeld vil kunne føla seg aleine dersom det ikkje blir inkludert i sosiale medium. Som voksen kan ein sjå kor viktig det er for unge menneske å vera med og delta i nettverk som sosiale medium for å unngå å vere ståande utanfor (Krumsvik & Säljö, 2013, s. 525). Andre moglegheit er at elevane ikkje har lyst til å innrømma at dei vert halden utanfor.

 

5         Konklusjon

I analysen Imsen la fram i 2005, vart ein presentert for eit samfunn der digitalt media hovudsakleg brukt til teksthandsaming. Sjølv om det i stor grad fortsatt er sant, har utviklinga av underhaldningsverdien og sosiale medium vore i fokus de siste årene. Strøymnings-tjenestar, spel og sosiale medium har bidrege til å forandra måten barn og ungdom kommuniserer på. Tilgjengelegheita av digitale medium skapar utfordringar for skulen når de skal ta tak i uønskt åtferd, som mobbing. Ein lærer burde vera klar over at ein kan nytta sosiale medium på veg til, frå og på skulen. Under desse tilfellene har skulen ansvar for elevane sitt psykososiale miljø slik det er skildra i Opplæringsloven 9a (Opplæringsloven 9a, 2015). Ved slike tilfelle snakkas det ofte om gråsoner, med en flytende overgang mellom skole og fritid. Bør skuler da stå til ansvar?

6         Litteratur

Imsen G. (2005). Elevenes verden – innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget

Krumsvik R. J. & Säljö R. (2013).  Praktisk-Pedagogisk Utdanning: en antologi. Bergen: Fagbokforlaget.

Postholm, M. B., & Jacobsen, D. I. (2011). Læreren med forskerblikk: innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Ringdal, K. (2013). Enhet og mangfold - Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

Aalen, I. (2015). Sosiale medium. Store Norske Leksikon. Hentet fra https://snl.no/sosiale_medium (26.04.2016).

Barneombudet. (2016). Hva er mobbing? Hentet fra http://barneombudet.no/dine-rettigheter/mobbing/hva-er-mobbing/ (10.04.2016)

Barneombudet. (2016). Mobbing i sosiale media. Hentet fra http://barneombudet.no/dine-rettigheter/mobbing/mobbing-pa-internett/ (05.04.2016)

Opplæringsloven (2015). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_11#KAPITTEL_11 (26.04.2016)

Solberg T. & Aakvik J.A. (2013, 01.11). Facebook innrømmer at yngre mister interessen. E24. Hentet fra http://e24.no/naeringsliv/facebook-innroemmer-at-yngre-mister-interessen/22602550 (05.04.2016)